Ingen risiko for stor, ingen ide for vill

Ingen risiko for stor, ingen ide for vill
I 2017 feirer OM sitt 60-års jubileum som misjonsorganisasjon. Her er et lite glimt av en mangfoldig historie.

Få gjenstander fra OM historie finnes i museer, så besøkende i Ateistisk Museum i Albania forstår neppe betydningen av en plastpose fylt med litteratur som er utstilt der. Men for misjonærer i kommunisttiden, representerer den deres ville ide om å bringe evangeliet bak jernteppet. Å kaste vanntette plastikkposer med kristen litteratur ut i elva om håp om at noen ville fiske dem opp var kanskje ikke den mest effektive metoden, men viser hvor villige de var til å gå hvor som helst og gjøre noe for å spre evangeliet.

Under kommunisttiden, gjennomførte OM en av de største smugleroperasjonen av bibler og kristen litteratur bak jernteppet. En av metodene de brukte var å bruke spesialbygde hvor de kunne skjule litteraturen.

In sin bok, Stones of Remembrance (Minnestener), forteller David Babcock, en tidligere OM leder, hva grensevaktene spurte om de hadde: "Våpen, narkotika eller bibler?" Kommunistene så på Bibelen som en ekte trussel mot kontroll over sine folk, og systematisk forsøkt å samle inn og ødelegge denne boka over hele sovjetblokken. "

Selv om de hadde spesialbygde biler, så var det fremdeles en enorm risiko for de som var involvert. Hver grenseovergang hadde muligheter for grundig kontroll, avhør og til og med midlertidig fengsel. Selv en tom varebil med gjemmesteder utgjorde en risiko hvis de ble oppdaget.

Robert*, en annen OM-arbeider forteller om da de skulle reise ut igjen av Ungarn etter sin første smuglertur: "Da vi kom til grensen, skalv jeg og ba ganske intenst. Jeg var nær ved å bryte sammen, men da jeg prøvde å gi dem passet mitt, så gikk en alarm! Passet ble bare plutselig kastet til meg i all forvirrelsen."

I sin bok forteller David også en dristig ung mann som tok 15 kofferter med bibler fra Tyskland til Bulgaria på toget, helt alene. Etter å dra slepet dem inn fra plattformen og fyllt opp en hel jernbanevogn, klarte han faktisk å overlevere dem til en familie i Sofia uten å bli fanget.

Det er mange vitnesbyrd som dette. Gud utførte mirakler, fra å blinde grensevakter under inspeksjoner til å ødelegge driller for å unngå å nå skjulte rom fulle av litteratur.

Mens flertallet av misjonærene kom seg gjennom grensekontrollene uskadd, var det ikke i Guds plan for alle å smugle med suksess. Utvisning og svartelisting fra landet var straffen for de fleste som ble tatt; noen ble utsatt for strengere behandling inkludert flere måneders fengsel.

Den gjensidige respekten mellom smuglere og undergrunnskirken fortsetter i dag. "Det utrolige var at de østeuropeiske kontaktene sette oss på en pidestall, men den største lærdommen var å vite hva det betydde for dem, hvilke vanskeligheter de satte seg ut for," forteller Robert. "Jeg husker hvordan en prestefrue kontinuerlig risikerte sin personlige frihet. Hennes mann hadde allerede vært i fengsel for å være kontakt for undergrunnskirke. Hun visste at hennes leilighet ble avlyttet, men hun var villig til å fortsette!"

"Vi har aldri løyet," insisterer Robert. "Egentlig var det spennende å vite at det vi gjorde var moralsk riktig. Selvfølgelig svarte vi på spørsmålene med stor forsiktighet, men vi har aldri løyet. Vi var godt trent i hva vi kunne forvente og hva vi skulle gjøre hvis vi ble tatt."

"Vi hadde bibelstudier og herlige bønnemøter," forteller Robert. "Vi ba regelmessig til midnatt før vi skulle krysse grensen og opplevde at Gud svarte på våre bønner hver uke. "Vi visste ikke hvilken innvirkning det vi gjorde ville ha, men vi visste at vi måtte gjøre det før Gud lukket døren."

"Det var risikabelt for oss misjonærer,  men det var enda større risiko for de troende i undergrunnskirken ", sier Gary Sloan, som ble den første landsleder for OM i Russland på 1990-tallet. "Om vi ble behandlet dårlig, var det langt verre for de lokale troende. De østeuropeiske kirkene var de virkelige heltene."

Gå hvor som helst og gjør noe slik at hver person kan høre evangeliet minst én gang. Denne verdien er fortsatt dypt forankret i OM i dag. Enten det er gjennom å gi hjelp i krigssoner eller levere bibler til troende på vanskelig tilgjengelige steder, hvis de kan bringe evangeliet så er OMs arbeidere fast bestemt på å gjøre det.

 

*Navn endret

Kilde: Kris Johnstone

Powered by Cornerstone