En gledens dag - påskebudskapet.

Matteus 28,1-10. 

Det var nok en sorgens dag da Maria Magdalena og Maria var på vei til Jesu grav. Han som hadde vært en helt sentral del av deres liv var nå blitt korsfestet og drept. Det er vanskelig å skulle forestille seg sorgen de var tynget med da de var på vei til graven med blomster. Denne mannen som både var en læremester, god venn, raus i oppmuntring og direkte i tale, var nå borte. Han som hadde formidlet så tydelig at han ville forsone menneskene med Gud. Med andre ord gjenopprette forholdet mellom Gud og menneskeheten. Nå var personen Jesus Kristus død.

            Da er det den store hendelsen skjer. Den hendelsen som er hele den kristne troens fundament. Dersom dette ikke er sant, så sier Paulus at de kristne er falske vitner og de mest ynkelige av de alle. Dersom denne hendelen ikke skjedde så er det kristne budskapet tomt. Denne hendelsen skapte sterke følelser hos begge kvinnene. De var noe redde, for hendelsen hadde blitt åpenbart for dem ved et kraftig jordskjelv og en engel som viste seg for dem, samtidig var de jublene glade og hadde fått et budskap de måtte dele. De hadde fått se at Jesus Kristus ikke lengre var død, men hadde stått opp fra de døde. Jesus lever!

            På veien tilbake til de andre disiplene – de som hadde levd sammen med Jesus – møter kvinnene på Jesus selv. Jesus sier til dem «Frykt ikke!» kvinnene omfavner Jesus og tilber ham. Det faktumet at Jesus stod opp igjen fra de døde hadde enorme konsekvenser, noe det fortsatt har. Disse kvinnene som skulle gå med blomster til graven ble da sendt videre som budbringere til disiplene. De skulle få gi videre disse fantastiske nyhetene om at Gud hadde reist opp Jesus fra de døde.

            Denne historien blir ofte fremstilt som en overdrevet og oppdiktet historie. All empiri i verden motsier jo nettopp dette faktumet at noen kan stå opp fra de døde etter å ha vært død i tre dager. Dette må jo være et eventyr, eller hva? Det finnes mange gode rasjonelle grunner til å si at Jesus faktisk har stått opp fra de døde. Vår tekst denne søndagen beskriver en av disse grunnene. Nemlig at det var to kvinner som kom med denne nyheten. Skulle dette i den antikke perioden vært en troverdig historie måtte den vært fortalt av menn. Selv om det er provoserende i dag, var det nå engang slik det var på den tiden. Den eneste grunnen til at det er kvinnene som finner den tomme graven må rett og slett være at dette er en deskriptiv forklaring på hendelsen som skjedde. Historien formidles alt for enkelt og annerledes enn eventyr sjangeren fra den tiden. Det finnes mange grunner til å se dette som en historisk hendelse. Jesus må virkelig ha stått opp fra de døde! Jesus blir livgiveren vår – for han vitner om at vi alle kan ta del i oppstandelsen ved troen på Ham! Vi kan si som Paulus: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død hvor er din seier? (1. Kor 15,54-55). 

Powered by Cornerstone